En kommentar til en kommentar.

Skjult Offentlig Kunst er en strategi om langtidsgående påvirkning i liten skala; hvor kommentarer kler seg ut i en offentlig språkdrakt for å kunne leke seg med et byrom som kan oppleves statisk og uforanderlig. Et karneval snur alt på hodet i tre elleville dager, hvor bomsen blir borgemester, spørsmålet er om man kan snu opp ned på det vanlige i liten skala, men over veldig lang tid, og få lignende effekt. Hvor lenge får det uforventede og ubestemte være utfordrende før det enten blir fjernet eller usynlig. Fjernet fordi det ikke passer inn eller usynlig fordi vi er blitt vant med det.

Min erfaring er at det er vanskelig å sensurere det man ikke forstår.

Mari Sanden kommer fra Hommersåk, hun vokste opp med troen på at kunst var å strikke sokker, presse blomster, og at kunstnere var noen som levde på 1800 tallet.

Nå befinner jeg meg i en helt annen situasjon, selv om uvissheten på sett og vis er den samme; et liv etter akademiet kan tilby enten et marked som vil kjøpe kunst som ser ut som kunst, eller man kan prøve å leve uten penger og gi visuell støtte til politiske saker, så lenge man holder seg innenfor en viss grense kan man være så radikal man vil men til hvilken virkning. I det som blir fremstilt som et valg mellom et apolitisk marked eller en estetisering av politikk, befinner man seg i en verden bygget opp av bilder; representasjoner av makt og produksjon av identiteter, en politikk av estetikk. Det er i dette feltet jeg finner en relevans i og hast om å undersøke. Om man skaper kultur er man med på spillet, men på hvilket lag? Kan man snakke om lag i dag? Om man ikke kan snakke om lag i dag befinner vi oss da i en totalitær ideologi?

Kunstneren er også en identitet som skapes, på samme måte som nordmannen, jugoslaven, arbeideren, offeret etc. Hvordan slike subjektiviteter produseres og med hvilken virkning er noe jeg er veldig interessert i.